Halvdan Sivertsen - Sola i desember

Rett før jul, æ raste rundt
Det va surt j Oslo, byen va en nervebunt
Det va trangt og tett
Og det e' kke lett
Under sola i desember

Og som sola i desember
Hadd' æ ingen tid å miste
Æ sku hjem å feire jul i ro og fred
Og som sola i desember
Sang æ på det siste
Verset, før æ kunne komme mæ avsted

På ei trapp, der fikk æ se
Ei gammel dame med en bag, ho hadde satt sæ ned
Bagen slitt og grå
Dama likeså
Under sola i desember

Og som sola i desember hadde ho sett bedre tia
Så æ gikk forbi som alle andre gjor'
Men som sola i desember kom ho lavt og inn fra sia
Mens ho stansa mæ med navnet tell mi mor
Og ho ba mæ hjem på kaffe, men ho så æ sto og rodde
Så ho slo det bort og ba mæ hils mot nord
Og ho pekte dit kor ho og hennes elsker engang bodde
ho sa: Der kor æ og minnan enda bor

Og som sola i desember va ho vekk i samme stunda
Ei venninne av ho mamma uten navn
Førr æ ville ikke vite, ikke se, æ ville unna
Hennes fattigdom og hennes sorg og savn

Æ va gla' da ho for
Og æ stressa ned mens flyet to mæ opp mot nord
Himmel rød som blo'
Enda så æ ho
Under sola i desember
Himmel rød som blo'
Enda seræ ho
Under sola i desember Under sola i desember