Vær hilset herr Petter til Alstadhaug
Der du står i ditt landskap mot leia
Og file dæ avlegs som jekt og draug
Mens vi går nye veia
Men se landet ligg her som det lå
Slått og slipt av havet
Og med Gud og Djevel tett innpå
Ga du oss din gave
For sangen om sommer og mørketi
Bar du i dæ bestandig herr Petter
Dikt vi kan danse og drømme i
Og ord å leve etter
Du va prest og fattigfolks poet
Men du kunne skrive
Så din gyldne Nordlandske trompet
Lyste over livet
ja, der dine ord
For langs fjell og fjord
slo dem rot og satte spor
Det va så lett å le
Så lett å sønge med
Du hadde saft og kraft å gje
Og ei bønn å be
Og når sorga lå der stum og stor
Og et lite liv va omme
La du vanne rundt en far og mor
Så tåran kunn'få komme
Så du må bli her; du viste oss kem vi e
Om du aldri ble hørt blant de store
Så fikk vi ei lykke å leve med
Et hjem i alt du gjorde
Og i sol og sang i tru og tross
Ska ditt lys få brenne
Over landet her og over oss
Som bor ved verdens ende.